Jeg har begynt å studere på en høgskole, etter å ha gått et år på folkehøgskole. Og jeg kan ikke si at jeg liker det... Altså jeg liker skolen, eller det meste ved den i hvert fall, men menneskene er så kjipe. Det er bare sånne: la-oss-drikke-oss-sanseløstdritings-på-en-shabby-dritt-bar-mennesker. Og jeg er ikke et sånt menneske! Jeg liker film- og spillkvelder. Og skiturer og hyttemorro. Gjerne med vin og sånt, men på en litt annen måte enn sånn helge-fyll.
Innimellom så tenker jeg at jeg er 20 år for pokker, jeg SKAL like sånt! Det er nå jeg skal leve livet og være ute til etter 01.00 hver natt og være sammen med masse venner. Men så er det ikke sånn jeg er, det er ikke sånn livet mitt er.. Og det gjør meg litt trist, for jeg vil være sånn, men jeg klarer ikke... Og så føler jeg meg unormal fordi jeg ikke klarer det, og det er jo i hvert fall ikke noe gøy!
Jeg føler meg ofte eldre enn jeg egentlig er, men innen bankkortet mitt kan si det samme så får jeg ikke helt innpass i voksenmiljøet heller... Jeg er på en måte en 30/40-åring fanget i en 20-årings kropp.
Ofte skulle jeg ønske man bare kunne hoppe over midtdelen av livet og hoppe rett til den delen som etablert familie-/karrierekvinne.
Det hadde vært deilig det!
