Vel, vel....

Jeg fortsetter den dårlige vanen med å poste innlegg alt for sjelden . Jeg burde bli flinkere det veit jeg, det er bare det at det har skjedd så mye og da faller det litt bort for meg. Siden sist har det både skjedd helt sinnsykt mye og veldig lite på en gang. Langtidsavdelinga blei ikke helt som jeg hadde forventa. Da jeg kom til avdelinga falt bare alt sammeen og jeg hadde nådd min tålegrense og orka rett og slett ikke mer. Selvmordsforsøkene kom og det gjorde også konsekvensene; jeg blei tvangsinnlagt og jeg blei satt på noe kalt kontinuerlig observasjon, som betyr at noen er hos meg og ser på meg døgnet rundt. Jeg får aldri være aleine, ikke en gang på badet. Det er utrolig krevende å ha slik oppfølging, men det har vært nødvendig for å holde meg i live. Ting har gått litt fram og tilbake, kanskje mest tilbake og selv skulle jeg jo ønske at jeg var dø, men det er svært vanskelig å få til det mens jeg er her. Så jeg sitter på en måte litt fast. Det eneste jeg ønsker er det ene jeg absolutt ikke får lov til og som jeg blir hindra i å gjøre. Det er ganske frustrende å sitte på et rom dag ut og dag inn og ikke ha lyst til noen ting. Det blir en veldig kunstig tilværelse og jeg er super lei av alt egentlig. Dagene går med på å bokstavelig talt stirre i veggen, se litt på film, skrive brev og anna småtteri. Skrive brev er veldig koselig da. Jeg har ei brev-venninne og vi skriver lange koselig og filosofiske brev til hverandre, det liker jeg!

Men nå skal jeg prøve å bli flinkere til å poste litt oftere alstå. Helt sant! Kanskje...