Søvnløs på Hamar

Jaja, så sitter jeg her igjen og skriver blogg midt på natta. Jeg har hatt veldig problemer med å sove i det siste, og nå har jeg fått beskjed om at hvis jeg ikke får sove så skal jeg bare stå opp igjen og gjøre noe anna en stund og så prøve igjen litt seinere. Det er fordi jeg ikke skal forbinde senga med å ligge våken og på den måten få et veldig negativt forhold til det å legge meg. Det virker jo veldig logisk og fint, men jeg må innrømme at det føles litt rart å stå opp klokka 2 om natta! Spesielt når jeg står opp veldig mange ganger ;-) Det positive er jo at jeg får gjort veldig mye jeg aldri hadde giddi gjort ellers, f.eks. har jeg fått vaksa inne i kjøkkenskapene mine og lignende. Og jeg får faktisk gjort ganske mye lekser! Og lekser har vi mer enn nok av om dagen! Før den 18. desember har jeg to semesteroppgaver og to kortsvarsoppgaver å levere inn, i tillegg til at jeg heldigvis har blitt ferdig med og levert en annen stor oppgave.

Dagen i dag har egentlig vært ganske koselig. Jeg sov ganske lenge, helt til 11.00 faktisk og det er super lenge til å være meg, og så hadde jeg en veldig treig morgen og satt i pysjen og så på en film mens jeg spiste frokost. På formidagen var jeg en tur oppe hos de jeg leier hos (en veldig koslig familie bestående av Mor, Far og Barn, som er 5 år, som jeg egentlig er mye hos og jeg har et ganske godt forhold til Mor og kan snakke med henne om det aller meste), og vi lagde litt julepynt og spiste litt lunsj sammen. Etterpå leverte vi Barn hos naboen på "playdate" og så dro jeg og Mor på kjøpesenteret. Vi gikk og titta i butikker, og jeg fikk kjøpt meg en del fine ting: et par svarte støvletter, en svart kjole, en lilla kjole og en genser, adventstake og litt forskjellig småtteri. Det var kjempe koselig! Vi har det forsåvidt alltid veldig morsomt på shopping sammen, for vi liker de samme tingene (nesten i hvert fall) og bruker sånn ca like lang tid i butikkene. Så var det å slenge seg på sofaen da jeg kom hjem, ganske sliten etter en 3-4 timer på kjøpesenteret. Og der blei jeg egentlig sittende resten av kvelden, og så på Dharma og Greg, som jeg har et par sesonger av på dvd.
Jeg tror forresten jeg skal sette meg å se på litt til, i påventa av at Jon Blund skal stikke innom
;-)

Et liv etter døden?

I mitt forrige innlegg sa jeg at jeg kunne ønske man kunne hoppe over midtdelen av livet.

Det tror jeg ikke at jeg ønsker lenger. For hva hvis jeg bare plutselig var 40 og livet fortsatt var noe dritt. Hva da? Ville jeg da heller bare ønske at jeg kunne hoppe rett til alderdommen? Kanskje mitt egentlig ønske bare er å hoppe over livet? Og det er jo betraktelig mer betenkelig å ville det! Jeg ville gjerne fått en ny sjanse tror jeg, prøve en gang til. Kanskje jeg er flinkere på livet når det er mitt andre forsøk på å få det til?

Og hvis jeg ønsker å bare hoppe over livet kommer jo spørsmålet: fins det et liv etter døden? Tror jeg at jeg etter dette livet kan sitte på en sky med en glorie på huet og vinger og småsnakke med Jesus? Eller at jeg blir sittende i den andre enden, og være veldig, veldig varm? Eller tror jeg at man bare slutter å eksistere? Jeg har vanskelig for å tro det, at vi bare slutter å tenke. Men samtidig tror jeg ikke på himmel og helvete. Hva er det egentlig som blir igjen da? Reinkarnasjon?
Dette er skummelt nok ting jeg tenker en del på.. og det er nettopp tenking som får meg til å undre slik, for jeg klarer virkelig ikke se for meg at man bare slutter å tenke!
Men, men... Tror egentlig aldri jeg kommer til å finne ut av hva jeg tror...

Dårlige tanker på en dårlig søndag

Jeg har begynt å studere på en høgskole, etter å ha gått et år på folkehøgskole. Og jeg kan ikke si at jeg liker det... Altså jeg liker skolen, eller det meste ved den i hvert fall, men menneskene er så kjipe. Det er bare sånne: la-oss-drikke-oss-sanseløstdritings-på-en-shabby-dritt-bar-mennesker. Og jeg er ikke et sånt menneske! Jeg liker film- og spillkvelder. Og skiturer og hyttemorro. Gjerne med vin og sånt, men på en litt annen måte enn sånn helge-fyll.

Innimellom så tenker jeg at jeg er 20 år for pokker, jeg SKAL like sånt! Det er nå jeg skal leve livet og være ute til etter 01.00 hver natt og være sammen med masse venner. Men så er det ikke sånn jeg er, det er ikke sånn livet mitt er.. Og det gjør meg litt trist, for jeg vil være sånn, men jeg klarer ikke... Og så føler jeg meg unormal fordi jeg ikke klarer det, og det er jo i hvert fall ikke noe gøy!
Jeg føler meg ofte eldre enn jeg egentlig er, men innen bankkortet mitt kan si det samme så får jeg ikke helt innpass i voksenmiljøet heller... Jeg er på en måte en 30/40-åring fanget i en 20-årings kropp.

Ofte skulle jeg ønske man bare kunne hoppe over midtdelen av livet og hoppe rett til den delen som etablert familie-/karrierekvinne.
Det hadde vært deilig det!