På galehus?

Nå er det en stund siden sist jeg skreiv, og det kommer av en enkel grunn og det er at jeg har tilbrakt de siste ukene på psykiatrisk sykehus. Jeg skal ikke gå dypt inn i hvorfor jeg har blitt innlagt, men kort fortalt er det en rekke vonde opplevelser i oppveksten min som skaper problemer for meg i dag i form av depresjoner, angst, konsentrasjonsproblemer og en del andre ting som forkludrer hverdagen.

Jeg har vel slitt i en del år, men det toppa seg plutselig i høst. Så etter nesten fem døgn uten mat og søvn blei jeg lagt inn på akuttmottaket, og etter en uke blei jeg overført derfra til en avdeling som spesialiserer seg på personlighetsforstyrrelser.

Det er vanskelig å jobbe med alt det jeg må, men samtidig så er det litt godt å være på et sted hvor jeg får god hjelp og hvor jeg har noen rundt meg nesten hele tida. Det er en 5-døgnspost som betyr at vi er der fra mandag formiddag til fredag formiddag og så er vi hjemme i helgene sånn at vi jevnlig får trent oss på å klare oss selv. Det er en koselig post å være på egentlig med mange koselige mennesker. Hver dag har vi gruppeterapi og de fleste dager har vi individuelle samtaler også. I tillegg så er det forskjellige aktiviteter på kveldene med hytteturer, strikking og ballspill

Så der har vi hverdagen min om dagen...

Noen ganger har noen allerede skrevet ned tankene dine for deg....

Detalj av usynlig november-landskap av Inger Hagerup

Midt i det skoddeland som heter jeg

står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil

mot skoddemyrer og mot skoddeland.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.

Alt alt er visket ut av sludd og regn.

Der stod engang det sted jeg skulle til.

Når ble det borte og når for jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord

som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg

står det et veiløst skilt og skremmer meg.

Valg

Noen ganger i livet må vi ta veldig vanskelige valg, og noen ganger virker disse valgene så vanskelige at de virker umulige. Men det er jo ofte disse vanskelige valgene som er de viktigste valgene vi tar. Uten vanskelige valg tror jeg kanskje at livet går litt i stå. Det som er litt merkelig er det at noen ganger så virker det ikke så vanskelig lenger når man bare har tatt et valg. Det viktigste (og vanskeligste) var ikke hvilket valg du tok, men det å ta et valg.

Når jeg, som nå, skal ta vanskelige valg liker jeg å lese dette diktet av Inger Hagerup:

Forleden dag

Forleden dag
flyttet Galhøpiggen på seg
nesten to centimeter.
Det var et tiltak
den hadde gruet seg for
en million år
minst.

Tihihi!

Jeg har jo nylig fått beinhinnebetennelse og i den forbindelse fikk jeg en hel haug med tabletter jeg skulle ta for å bli kvitt den og for å holde den borte. For å huske på alle sammen ville jeg samle dem på ett sted og da samle jeg sammen alle de andre tablettene jeg pleier å ta også. Noe som resulterte i at hylla mi som før så slik ut:

Nå ser slik ut:

Hihi. Ser ut som om jeg er en pillemisbruker! ;-)

Smikk, smakk, fikser selv!

For litt siden var jeg på Ikea, det er tross alt ikke så langt unna og jeg trengte en ny hylle.

Jeg kjøpte et fint skap med grønne dører som matcher (nesten) perfekt til mine nye fine bokser fra Clahs Ohlson og masse små nyttige saker til kjøkkenet og litt nips og en fin pute!

Jeg skrudde sammen skapet helt selv, og må innrømme at jeg er ganske fornøyd med et vel utført arbeid!

Se så fint! :)

Matlei!

Jeg har hatt skikkelig dårlig matlyst de siste dagene og da gjelder det å benytte seg av sjansen når man får lyst på noe som helst så får det heller være at man da får litt rare middagskombinasjoner: Her representert av gårsdagens middag: mais stekt i hvitløkssmør, hakkebiff og sukkererter med søt chili-saus:

Teit og teitere

Dette er min hverdag om dagen: si hallo til krykkene Teit og teitere! Jeg måtte nemlig på legavakta her om dagen fordi jeg ikke lenger klarte gå uten å kjenne ufattelige smerter i den høyre skinnleggen. Dommen ble: Beinhinnebetennelse! Så nå skal jeg humpe rundt på Teit og teitere i en og en halv uke, i tillegg til å ta betennelsesdempende tabletter. Og så fikk jeg beskjed om å ta det rolig. Jeg HATER den beskjeden. Jeg har overhodet ikke tålmodighet til å sitte mye stille, så nå prøver jeg desperat å finne på aktiviteter jeg kan gjøre sittende med beinet på en stol. Det er i slike øyeblikk jeg angrer bittert på at jeg aldri begynte med en "sitte-hobby" som strikking eller noe sånt! ;-)

Og siden mamma er naturterapaut fikk jeg en liten "care-pakkage" fra henne med litt (les: utrolig mange) vitaminer og lignende for å få fortgang i bedringsprosessen. I tillegg sendte hun leire til å pakke inn beinet i så nå sitter jeg og har klint leire utover skinnleggen som jeg så har surra inn i gladpack. Det hjelper sikkert, men jeg føler meg unektelig litt dum når jeg ser ned på beinet og det ser sånn ut:

Men nå har jeg i hvert fall tatt i bruk alle mulige midler, så nå burde beinet bli veldig bra! ;-)

Hva rommer mine lommer?

Etter å ha jobba nesten konstant på Prix i to måneder i sommer var dette innholdet fra mine lommer på arbeidsbukse og vest da jeg tømte de:

Jammen meg mye rart man trenger og/eller samler opp når man jobber i butikk!

Mitt liv?

Noen ganger føles det som om livet bare lever videre uten meg. Jeg følger mine rutiner med å lage kaffe før jeg dusjer og jeg smiler til bussjåføren selv om han ikke smiler til meg og jeg sier hei til dama i resepsjonen for det er det ingen andre som gjør. Jeg gjør alt dette uten at det føles som jeg egentlig gjør det. Det er akkurat som om det er en annen som gjør det og jeg bare ser på. Fra innsiden.

Og når folk spør om hvordan jeg har det så sier jeg at jeg har det bra fordi jeg veit at de egentlig ikke vil vite at jeg ikke har det og at jeg ikke egentlig vil si at jeg ikke har det.

Så går jeg hjem og later som jeg skal gjøre lekser selv om jeg egnetlig bare ligger på sofaen og tenker på hvor rart det er å leve et liv som jeg egentlig ikke lever.

En dag på sofaen

I dag har jeg hatt en typisk dårlig dag. En sånn dag hvor alt bare er dritt og man egentlig ikke orker stå opp. Så jeg har tilbrakt dagen i pysjen på sofaen og sett på dokumentarer på nettet (Hurra for nrk.no!!), lest bok, tenkt, spist alt for lite og bare syntes at alt er teit.

Jeg veit ikke helt hvorfor denne dagen blei så dårlig, for jeg hadde det egentlig veldig koselig i går, men kanskje er det en reaksjon på at betennelsen på øya mine har blussa opp igjen. Jeg har kronisk regnbuehinnebetennelse på begge øynene, og har slitt veldig med det de siste 6 åra. Vanligvis går det helt greit, jeg ser veldig dårlig men til vanlig tenker jeg lite på det egentlig, men det er alltid kjipt når det vises atter en gang at øya ikke er bra. Hver gang jeg tror at nå skal det roe seg blusser det opp igjen og jeg må enda en gang dryppe oftere. Jeg må dryppe hver dag og har fått beskjed om at hvis jeg slutter med det vil det bare være et tidsspørsmål før jeg blir blind, og det har jeg jo ikke lyst til. Samtidig er det veldig slitsomt å huske på de dråpene hele tida. Jeg prøver å ikke tenke så mye på det, men det er klart jeg innimellom er veldig redd for å miste synet. Og når jeg ser på alt det så syns jeg egentlig at jeg har lov til å ha en liten "deppedag" pga øynene nå og da ;-) Satser på at jeg føler meg bedre i morgen!

Sol og tanker

I dag har jeg bare gjort ingenting og sitti i sola og kost meg med bok og musikk. Trampoliner er perfekte til å bare ligge stille på! ;-)

Jeg blei også sittende å tenke en del, på livet og alt mulig anna teit. Noen ganger er det veldig vanskelig å bare være positiv. Selv om ting ytre sett er veldig bra nå så innhenter fortida meg ofte, og da blir alt bare negativt. Det kan være vanskelig å holde på sine egne beslutninger om å prøve å gjøre det beste ut av det. Og jeg tror at man noen ganger har litt godt av å la seg sjølv ha lov til å være litt negativ, for å få det ut på en måte. Tror jeg... Jeg velger i hvert fall å tro det! ;-)

Sommeren er snart over.

Nå er sommeren snart på hell, og det er egentlig litt godt.

Jeg har jobba nesten konstant i snart 8 uker i kassa på Prix. En lite utfordrende jobb med lange og kjedelige vakter, men veldig koselige kollegaer. Men gode kollegaer til tross, det skal bli godt å komme tilbake til en annen hverdag.

Hvilken hverdag det blir er jeg ikke helt sikker på, men mer kasse på Prix blir det i hvert fall ikke! ;-)

Mens jeg venter på at sommeren skal ta slutt koser jeg meg med te i min fine nye kopp og Tørvikbygd i cd-spilleren om kvelden etter jobb.

Fiiiine koppen fra serviset som ble lagd til kronprinsessebryllupet i Sverige!

"Ferie"

Dagen min i dag har stort sett vært helt lik alle de andre dagene de siste 4 ukene.

Og har stort sett bestått av: Pose? Medlemskort? Kvittering?

Jeg gleder meg til denne såkalte ferien er over og jeg er ferdig med sommerjobb! ;-)

Folkehøgskolemat

I dag satt jeg og så gjennom litt gamle bilder fra året mitt på Toneheimfolkehøgskole.

Vi fikk som regel veldig god mat, med noen unntak...

La meg presentere: Karrisaus:

Dette er da en porsjon med karrisaus, som vi bygde en sausemann av...

Verdens mest unødvendige ting?

Det får da virkelig være grenser for latskap!

LItt urelevante bilder fra Landskappleiken 2010 på Voss

Uten program er man ingenting, så vi hadde program.

Det var sol da vi tok toget til Voss!

Buskspill på ungt nivå!

Dette var det nærmeste vi kom noe som ligna ett syketelt da jeg fikk vondt i tåa, så vi vandra avgårde til legevakta

Jeg hadde fått neglerotbetennelse.

Legen beordret: fotbad i så varmt vann som mulig og masse, masse salt etterfulgt av antibiotikasalve 2-3 ganger om dagen.

Men fotbad i telt er ikke enkelt!

Hvem sier at man ikke kan lage kaffe på pulver uten kopp?

Søte kvist-dansere som fantes rundt omkring på områdene.

Vi tjente en tier på å levere inn en tralle som noen hadde gått fra! Det liker vi!

Sommer og landskappleik

Jaja. Jeg følger trenden med å være forferdelig dårlig på å oppdatere bloggen min.

Men uansett.

Det er sommer, det er regn og det er torsdag. Men det spiller ingen rolle (på kasserolle. Hehe, tullehumør) for sommeren er ikke sommer uansett så da kan det like så godt regne litt. Sommer betyr nemlig for meg å ha tid til å besøke de det er lenge siden man har sett og ha late dager med å gjøre akkurat hva man vil. Men denne sommeren består av jobb, jobb, Voss, jobb, jobb og litt jobb. Sommerjobben jeg har fått har vist seg å være litt av et ork med jobbing minst 5 dager i uka hver uke hele sommeren, men, men! Det blir penger av det i hvert fall.

Jeg og bestevenninna mi, Sabel, var på landskappleik på Voss i juni og det var fantastisk morsomt! Vi jobba en del som frivillige og dermed fikk vi gratis inngang på alt, så der sparte vi 800 kr og vi bodde i telt og hadde minipris-billetter på toget så det var en fin og billig tur. Telt er billig, men ikke alltid like gøy, det er veldig greit når det er fint vær, men når det regner to dager i strekk og det viser seg at teltet ikke er helt vanntett er det ikke like morsomt. Men vi overlevde og etter et par dager hjemme hadde da det meste tørka igjen.

Jeg elsker å være på tur med Sabel, ikke bare av de åpenbare grunnene i og med at vi er bestevenner, men også fordi hun er et perfekt reisefølge fordi hun er så positiv og har en "dette fikser vi"-holdning til alt! I tillegg er hun kjempe flink til å roe ned meg når jeg friker ut fordi alt jeg eier er gjennomvått selv om det har ligget i teltet. Vi har reist på ferie sammen de siste to årene og vi har alltid kjempe fine turer. Vi reiser alltid med sekk og det alene skaper mange minner med desperate forsøk på å få på seg sekken igjen etter at man har vært dum nok til å sette den fra seg et sted det ikke er en benk (for sekkene blir alltid alt for tunge). I år var det spesielt ille, sekken min var omtrent like stor som meg og vi hadde mye morro da jeg skulle pakke den når vi skulle hjem fra Voss og jeg til stadighet oppdaga ting som tilhørte meg som også måtte få plass og som jeg ikke ante hvordan jeg skulle få med meg. Det tok en god time, men til slutt fikk jeg da alt på plass og kneppa igjen da jeg snudde meg og fikk øye på en gummistøvel utenfor teltet. Haha, mye intern morro der altså! Turen ga definitivt minner for livet. Det var første gang på landskappleik for begge to og det alene er jo spesielt. For de som ikke veit hva landskappleik er så er det en samling for folkemusikere hvor man konkurerer mot hverandre, danser og har det morro og hører på mye bra musikk. For de som er ekstra nysgjerrige kan dere sjekke ut www.landskappleiken.no

Det var fantastisk å oppleve fellesskapet i miljøet, høre på masse fantastisk flinke folk i konkuransene og sovne til lyden av ei fele som spiller til dans et eller annet sted i nærheten. Vi jobba jo litt som vakter, ellers så var vi på en del konkuranser og gikk litt rundt i byen og brukte litt penger vi ikke har.

Kort sagt en fantastisk tur med en fantastisk Sabel! <3

To fulle sekker klare for tur!

Når sola først skinte var det fantastisk utsikt