I mitt forrige innlegg sa jeg at jeg kunne ønske man kunne hoppe over midtdelen av livet.
Det tror jeg ikke at jeg ønsker lenger. For hva hvis jeg bare plutselig var 40 og livet fortsatt var noe dritt. Hva da? Ville jeg da heller bare ønske at jeg kunne hoppe rett til alderdommen? Kanskje mitt egentlig ønske bare er å hoppe over livet? Og det er jo betraktelig mer betenkelig å ville det! Jeg ville gjerne fått en ny sjanse tror jeg, prøve en gang til. Kanskje jeg er flinkere på livet når det er mitt andre forsøk på å få det til?
Og hvis jeg ønsker å bare hoppe over livet kommer jo spørsmålet: fins det et liv etter døden? Tror jeg at jeg etter dette livet kan sitte på en sky med en glorie på huet og vinger og småsnakke med Jesus? Eller at jeg blir sittende i den andre enden, og være veldig, veldig varm? Eller tror jeg at man bare slutter å eksistere? Jeg har vanskelig for å tro det, at vi bare slutter å tenke. Men samtidig tror jeg ikke på himmel og helvete. Hva er det egentlig som blir igjen da? Reinkarnasjon?
Dette er skummelt nok ting jeg tenker en del på.. og det er nettopp tenking som får meg til å undre slik, for jeg klarer virkelig ikke se for meg at man bare slutter å tenke!
Men, men... Tror egentlig aldri jeg kommer til å finne ut av hva jeg tror...
Det finnes noe etterpå. Så kompleks som "sjela" vår er, kan den ikke slutte å eksistere. Alt du har samlet i hodet ditt gjennom hele livet, alle tankene, følelsene, meningene, minnene, alt det underbevisste du ikke vet at du vet, alt dette som gjør deg til deg,sjela di, det må gå noe sted etterpå.
SvarSlettKanskje eksisterer det på en annne måte, et annet sted i verdensrommet.
Men himmel og helvete tror jeg ikke på.
Jeg skjønner veldig godt hva du mener, men må innrømme at jeg syns det er litt vanskelig å tro på. En ting er jeg i hvert fall sikker på: jeg tror heller ikke på himmel og helvete!
SvarSlett:)