Ofte så føles det som om det aldri vil bli nok forandring, men at jeg alltid kommer til å sitte i den samme dritten som jeg sitter i nå. Og jeg er lei. Så inderlig lei av at livet er dritt og tungt og vanskelig. Jeg er lei av å gjøre alt det "riktige" og dra på trening, til psykologtimer og arbeidstrening og likevel ikke føle at livet har noen mening. Så jeg veit ikke helt hva jeg skal gjøre om dagen, føler at det blir feil uansett hva jeg gjør. Orker egentlig ikke fortsette i den samme tralten men veit at ting ikke blir bedre hvis jeg bare legger meg i senga heller.
I det siste har jeg tatt meg selv i å late som om ting er bedre enn de egentlig er. Smile og tulle og si at det går sånn passe når folk spør. For det gjør det jo egentlig ikke, egentlig har jeg det helt forferdelig. Jeg skjønner ikke helt hvorfor det blir sånn heller, hvorfor det blir til at jeg later som. Kanskje er jeg bare så lei av å være sjuk at jeg ikke orker si hvordan det egentlig er?
Dette blei et veldig usammenghengende innlegg, men det er jo akkurat slik tankene mine er om dagen så det passer kanskje bra.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar